Fagsjef for servicemarked, skade og lakk i Norges Bilbransjeforbund (NBF), Knut Ole Magistad mener at det i 2022 skjedde mer innen skadefeltet enn det har gjort tidligere:

- Det ble et år med stor aktivitet, men med stort press på lønnsomheten, sier Magistad til MotorBransjen.no.

Statistikk fra Finans Norge viser at antall kaskoskader økte med 10 % sammenlignet med 2020, mens erstatning i kroner økte med 20 %.

Det ble utført rundt 340.000 skadeoppdrag i 2022, mot 312.000 i 2002.

- Vi tror ikke at antallet skader vil øke vesentlig de neste årene, men vi tror omsetningen i kroner vil øke, sier Magistad.

Skuffet over forsikringsselskapene
Han trekker frem energiprisene som noe av det mest sjokkerende for bransjen i år:

- Ingen hadde drømt om de prisene som man i perioden måtte betale for strøm og annen energi.

I april krevde NBF at forsikringsselskapene bidro med strømstøtte til skade- og lakkverkstedene. 

- Det var også skuffende at forsikringsselskapene ikke var villige til å kompensere for den ekstraordinære situasjonen som ingen kunne forutse, sier fagsjefen i dag.

- Heldigvis har energiprisene gått ned til mer normale nivåer mot slutten av året, men opplevelsene har nok gitt en aldri så liten støkk hos mange aktører.

Les også: Forsikringsselskap vil ha konkrete fakta på bordet: - Strøm utgjør bare opptil 10 % av driftsbudsjettet

Større fokus på lønnsomhet
Magistad tror at det i 2023 vil bli et enda større fokus på kostnader og lønnsomhet i bransjen.

- Vi ser økninger i lønn, pensjoner og energi. På den andre siden ser vi ikke den samme viljen innen forsikring til å kompensere for kostnadsøkningen.

Han sier at trøsten er at antall skadejobber sannsynligvis vil øke med en større vognpark og at skadefrekvensen vil ligge på samme nivå.

- Men den store frykten for mange aktører er nok energikostnadene og sjokket i 2022, da prisene plutselig og helt uten forvarsel tok av. Dette er noe bransjen ikke styrer, sier Magistad.

- Vil det samme kunne skje i 2023?

- Jeg håper ikke det, men situasjonen er uforutsigbar og utenfor vår kontroll, svarer Magistad, og fortsetter:

- Det blir viktig å energieffektivisere, og ikke minst ta dette med priser på energi med største alvor når man skal kalkulere jobber og inngå avtaler med store aktører om skadeutbedring.

- Vi kommer ikke forbi det at skade og lakk er avhengig av energi i ganske store mengder. Kanskje er det ikke tilfeldig at mange aktører i dag ser seg om etter alternativ og bedre utnytte den energien man har, sier Knut Ole Magistad.

- Det går på alt fra jordvarme og solceller til en produksjon som er mer energieffektiv, legger han til.

Les også: Strømstøtten: - Vi kommer aldri i posisjon til å kvalifisere

Viktig med skadeverksted 02
2022 ble også året hvor man innførte spesiell godkjenning, skadeverksted 02, som bare gir godkjente 02-verksteder lov til å reparere kjøretøy med omfattende skader.

Mindre og kosmetiske skader kan fortsatt repareres av ordinære verksteder.

- Innføringen av skadeverksted 02 ha vært noe av det viktigste for skadebransjen, sier Magistad.

- Det ser ut til at rundt 80 % av landets skadeverksteder har deltatt på kurs og kan utføre jobber som skadeverksted 02. Det betyr at man har fått et klarere skille mellom skadeoperatører, med fokus på kompetanse.

Magistad påpeker at 2022, til tross for en noe krevende oppstart, ble året man fikk fart på utdanning og godkjenning.

- Dette er takket være en stor innsats av de som har drevet kurs og fra fagfolkene i Statens vegvesen, som har vist fleksibilitet og samarbeidsvilje mot bransjen, sier Magistad.

Les også: Skadeverksteder reddes av ny overgangsordning

Også Statens vegvesen er godt fornøyd med å ha fått på plass skadeverksted 02:

- De skjerpede kravene sikrer at kjøretøy med strukturelle skader som krever måretting, bare repareres av verksteder og av personer som har særlig kompetanse og utstyr, sier seniorrådgiver i Statens vegvesen, Shamaila Noreen.

Hun trekker frem at kravene skal sikre at kjøretøy er like trafikk- og driftssikre etter en skadereparasjon som de var før skaden.

- Tydelige og strenge krav til både verkstedene og kompetansen til teknisk leder skal også bidra til like konkurransevilkår og til å hindre kjøretøykriminalitet i verkstedbransjen, sier Shamaila Noreen i Statens vegvesen.

- Endringene skal gjøre det enklere for både bransje og publikum å vite hvem som har tillatelse til å gjøre hva, legger Noreen til.

Økt fokus på brukte deler
Nye skadekjeder, økt fokus på brukte deler og ikke minst rekruttering, er også noe av det som har preget bransjen i 2022.

I slutten av november kjøpte Werksta opp DK Skadesenter, og i august slo Intakt Bilskade og Skala Skade & Lakk seg sammen.

At de store skadekjedene blir større, har gjort at mange ser nødvendigheten av å samarbeide, ifølge Knut Ole Magistad:

- Dette er jo noe man kjenner godt fra andre bransjer. Dette er ikke minst viktig i forhandlinger med forsikringsselskapene, innen innkjøp og alt rundt kompetansekrav og det å ha en tilstrekkelig kapasitet, sier Magistad.

I løpet av året ble det gjennomslag for brukte deler, og det ble konsolidert flere bildemontører. En rekke nye anlegg planlegges også for industriell demontering av deler for gjenbruk.

- Bildemontering er satt mer i system og ikke minst er det viktig at man nå er inkudert i DBS-gjenbruk, sier Magistad.

- Vi ser også at antall store skader øker og kostnadene for å skadeutbedre en elektrisk bil ligger ifølge forsikringsselskapene på fra syv til ti prosent over prisen på en fossil bil, sier Magistad.

Han hevder at det også er en utfordring med manglende dokumentasjon på skadereparasjoner for enkelte nye bilmerker.

Les også: Trippel-oppkjøp i bildemontering

Trenger flere fagfolk
For å avslutte oppsummeringen av året, legger ikke Magistad skjul på at en av de største bekymringene fortsatt er rekruttering til bransjen.

- Rekruttering til skade- og lakkbransjen er en hodepine. Dette er ikke bare et norsk problem. Vi trenger flere som vil tenke bilfag, sier Knut Ole Magistad.

- Mange innen utdanning gjør en kjempeinnsats for å fange interessen blant ungdom for å ta en utdannelse innen bilfag. Vi må ha flere fagfolk, for de neste årene er det mange som skal i pensjon, avslutter Magistad.

Les også: - Vi har oppskriften på hvordan man får tak i fagfolk

Les også: Bilia og Bil1Din i gang med rekrutteirngen: - Søkerne kommer fra mange ulike bransjer

Tips MotorBransjen.no:
Atle Falch Tuverud | Karoline Sandvik Hernar | Knut Moberg |
Knut Moberg d.e | Martin Mørk | Jon Winding-Sørensen | Petter Knutsen Bjørkelo

 Følg BilJobb.no på LinkedIn