Viser nyhet

Du har et prøveabonnement

26.01.2026

På besøk i Norge: - Vi skal sikre den frie konkurransen

Under en visitt i elbil-landet understreker FIGIEFA at de jobber knallhardt for å sikre uavhengige aktørers markedsadgang, men peker samtidig på forpliktelsene som følger med.

ABL-sjef Arild Hansen (t.v.) og FIGIEFAs Hari Ramakrishnan besøkte blant annet Hydrovolt i Fredrikstad.

Hari Ramakrishnan er teknisk rådgiver i FIGIEFA, som er den europeiske paraplyorganisasjonen for leverandørene til bilbransjen.

Organisasjonen samler 19 nasjonale bransjeforeninger, deriblant norske Autobransjens Leverandørforening (ABL).

- At morgendagen er elektrisk har nok alle bransjeaktører tatt innover seg. Men den er også digital, og med det følger omstillingsbehov, sier Ramakrishnan.

I desember var han på besøk i Norge, hvor han traff flere sentrale personer i bilbransjen og deltok på møter i regi av ABL.

Med sete i Brussel jobber FIGIEFA tett opp mot EU med konkurranseregler, forbrukerrettigheter og sikring av merkeuavhengige aktørers tilgang til kjøretøydata.

Nye regler
Fra utløpet av 2028 skal de felleseuropeiske reglene om fritt verkstedvalg fornyes, og en høring er nettopp avsluttet.

FIGIEFA jobber nå med bransjeinformasjon om prosessen, og hva som forventes av aktører som vil sørge for å være kvalifisert også i kommende periode.

Nylig var Ramakrishnan i Norge for å lære mer om et marked som har vært særlig tidlig ute med bred innfasing av elbiler.

Sammen med Arild Hansen, daglig leder i ABL, møtte han en rekke aktører knyttet til blant annet retur og reparasjon av høyvoltsbatterier.

Under ABLs siste medlemsmøte orienterte Hari Ramakrishnan om arbeidet med gruppeunntaket, nye forskrifter på elbil-direktiver, Euro 7, SERMI, ADAS (kalibrering og diagnose) og nye punkter i typegodkjenningsdirektivet.

Kan oppstå hindringer
- FIGIEFAs oppdrag er å bidra til å sikre den frie konkurransen på ettermarkedet, slik at frittstående leverandører av deler, verkstedutstyr og reparasjonstjenester ikke stenges ute.

- Men med «Right to Repair» følger også forpliktelser som alle aktører må oppfylle, understreker Ramakrishnan.

Sertifisering, rutiner, cyber security, sporbarhet, delekoding og dokumentert kompetanse er noen av stikkordene for disse forpliktelsene.

På dette området mener FIGIEFA at de sammen med sine nasjonale partnere har en stor informasjonsjobb å gjøre.

En sentral bestemmelse i det som kalles typegodkjenningsdirektivet, er artikkel 61.

Den hjemler alle aktørers tilgang til kjøretøyinformasjon som er relevant for reparasjoner og vedlikehold, og dermed også bileiers valgfrihet fra dag én.

- Men selv om grunnprinsippet er bredt anerkjent, går den digitale utviklingen så raskt at det fort kan oppstå praktiske hindringer for praktiseringen, sier Hari Ramakrishnan.

Mulighet for fjerndiagnose
Et eksempel er on-board diagnostics (OBD), som skal gi en mekaniker innsyn i alle systemer av betydning for å kunne måle ytelser og analysere reparasjonsbehov, påpeker Arild Hansen.

- Så lenge det gjelder grunnlagsdata for periodisk kjøretøykontroll på verkstedet, når man kan plugge seg inn i en OBD-stikkontakt, går det greit.

- Det er mer utfordrende å sikre fjerntilgang, slik at en diagnose kan stilles når bilen befinner seg milevis unna, sier Hansen.

På samme måte mener han utskifting av deler kan kreve helt andre rutiner enn man tradisjonelt er vant til:

- Ved bytte av en støtfanger må man ta hensyn til at det sitter mange sensorer i den, slik at den nye delen må kalibreres til bilen. Da følger det ofte også oppdateringer for at alle komponenter skal være kompatible.

- Slike prosesser må verkstedet gis tilgang til å håndtere, understreker Hansen.

Gruppeunntaket og teknologiutvikling
I løpet av Norgesbesøket deltok Hari Ramakrishnan også på et medlemsmøte i ABL.

Der ble status for arbeidet med felleseuropeisk lovgivning presentert og forklart.

EU-kommisjonen har nå fått høringsuttalelsene på sitt bord, og skal ta stilling til om og hvordan MVBER (Motor Vehicle Block Exemption Regulation – kjent som «gruppeunntaket») skal videreføres etter 2028.

- EUs regelverk på dette området er selve fundamentet for den fri konkurranse i ettermarkedet, men for fortsatt å være relevant må det holde tritt med den teknologiske utviklingen, sier Arild Hansen.